Får du ikke deltatt på konferansen? Klikk på linken og følg live stream av foredragene.
Havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Samtidig står næringen overfor utfordringer som høy dødelighet, sykdom og økende motstand mot videre vekst. Konferansen Havbruk 2024, som finner sted i Tromsø 22.–24. oktober, setter fokus på økt bærekraft i norsk havbruk.
Konferansen er den viktigste arenaen for å få siste nytt innen norsk havbruksforskning, og gir samtidig mulighet til å utveksle erfaringer. Havbruk 2024 arrangeres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Forskningsrådet, og har blitt arrangert annet hvert år siden år 2000.
Hva er formålet med Havbruk 2024?
Konferansen skal bidra til kunnskapsbasert utvikling av en bærekraftig havbruksnæring. Programmet går over tre dager, med plenumssesjoner og panelsamtaler om ulike nærings- og forskningsrelevante temaer. Det vil også være parallelle sesjoner fordelt på fire saler, med presentasjoner av resultater fra nyere forsknings- og utviklingsprosjekter.
Hvem deltar på konferansen?
På Havbruk 2024 møter du ledere og medarbeidere fra sjømatnæringen, forskere, forvaltere og politikere.
Vi ønsker velkommen til porten til ishavet og til lærerike dager i Tromsø
Tema for Havbruk 2024 er «Kunnskap for bærekraftig havbruk». Programmet er fordelt på plenumssesjoner med ulike nærings- og forskningsrelevante temaer, samt parallellsesjoner der forskerne presenterer resultater fra nyere prosjekter.
Offisiell åpning av konferansen Havbruk 2024 kl. 11.00, med påfølgende plenumssesjoner og panelsamtale der politikere fra ulike kommuner deltar. Etter lunsj starter parallellsesjoner med presentasjon av resultater fra forsknings- og utviklingsprosjekter. Den faglige delen avsluttes kl. 17.00, og på kvelden er det duket for middag på konferansehotellet Clarion Hotel The Edge.
Kl.11.00: Velkommen ved konferansier Kristen Ulstein
Kl.11.05: Velkommen ved Eva Falleth (Forskningsrådet) & Sven Martin Jørgensen (FHF)
Kl.11.10: Offisiell åpning av konferansen ved Sigrid B. Hammer, Varaordfører Tromsø
Hvordan ser samfunnet egentlig på havbruk, hvordan dannes en ‘samfunnsopinion’ og hva styrer denne? Har næringen samfunnets tillit? Hva skal til for å opprettholde eller gjenopprette tilliten? Hvordan bygger man kunnskap og utøver forskning som skaper tillit? Hva skal til for å ha tillit til oppdragsforskning? Når tap av tillit er utfordrende, kan forskningen brukes til å bygge tillit mellom de ulike samfunnsinteressene?
Kl. 11.25: Leder kunnskap til tillit? Lærdommer fra forskningen på “science for policy”
For å besvare dette spørsmålet, må vi skille mellom velbegrunnet og ubegrunnet, velfortjent og ufortjent tillit. Tillit er forventingen om at noen er ærlige, velmenende og kompetente. Hvis de faktisk er det, kan kunnskap om nettopp dette øke tilliten. Men det man bør vokte seg for, er å tro at mistillit nødvendigvis skyldes et informasjonsunderskudd, og at informasjonskampanjer eller forskningsformidling enkelt kan reparere tap av tillit. Alle forstår at næringsinteresser kan ha sin agenda. Det alle utenfor akademia forstår, er at forskere også kan ha sin agenda, enten de innser det selv eller ikke.
Foredragsholder: Roger Strand
Forskningsinstitusjon: UiB – Senter for vitenskapsteori
Kl. 11.45: Tilliten til havbruksnæringen er svekket, hva er utfordringene og hvordan løser vi dem?
Aarskog vil starte med ett tilbakeblikk på den historiske utviklingenskissere de viktigste utfordringene, sammenhengene mellom dem, samt foreslå løsninger på de ulike problemstillingene i prioritert rekkefølge. Kan vi påvirke tillitten med vår handlingskraft?
Foredragsholder: Alf-Helge Aarskog
Organisasjon: Bluefront Equity, NMBU, m.fl.
Kl. 12.05: Myndigheters vilje til bærekraftig vekst: Hva vektlegger politikere langs kysten ved areal- og samfunnsplanlegging?
Kommunene har ansvar for overordnet arealplanlegging langs kysten. Hvordan ser hverdagen og hva vektlegges for en lokalpolitiker når arealplaner lokalitetssøknader og behandles? Hvilke interesser avveies, hva legges i miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig havbruk for en lokalpolitiker? Hvordan går diskusjonene mellom folkevalgte i ulike kommuner? Hvordan oppleves lokalpolitikerne for sjømatbedriftene?
Deltakere:
– Mona Benjaminsen, ordfører Karlsøy kommune
– Pål Julius Skogholt, formannskapsmedlem/gruppeleder Tromsø kommune
– Kristin Strømskag, ordfører Frøya kommune
– Jens-Vidar Viken, lokalitetsutvikler Salmar
Leder: Øyvind Hilmarsen, fagsjef, FHF
Kl. 12.35: Marine biomer – En komparativ analyse av økologiske dynamikker og habitatstrukturer.
Foredragsholder: Jarle Benoni Bergseth (Dr. Philos)
Kl. 12.45: Lunsj
Kl. 13.45: Presentasjon av resultater fra ulike forsknings- og utviklingsprosjekter
Se detaljer på Kjøpmanns, Marg 1, 2 og 3
Kl. 17.00: Faglig del avsluttes
ETTER FAGLIG DEL
Kl. 19.00: Middag
Clarion Hotel The Edge
Valgfritt, bookes ved påmelding
Chair: Inger Oline Røsvik
13.45: Lakseoppdrett i 2050: Hvor bærekraftig blir framtidens produksjonsform og teknologi?
Andrea Viken Strand, SINTEF Ocean
14.00: Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft i norsk lakseoppdrettsnæring – en historisk analyse
Stig-Erik Jakobsen, Høgskulen på Vestlandet
14.15:Diversifisering under klimaforandringer
Elisabeth Ytteborg, Nofima
14.30: Blå økonomi, klimatilpassing og betydningen av likeverd i kystsamfunn
Marit Aure, UiT Norges arktiske universitet
14.45: Hvilken rolle kan alternative energikilder og -bærere spille i sjømatnæringen?
Hans Tobias Slette, SINTEF Ocean
15.00-15.30: Pause
Chair: Sven Martin Jørgensen
15.30: Bruk av biomarkører i blod for vurdering av smoltifiseringsstatus hos Atlantisk laks (Salmo salar)
Saad Zah, Nord Universitet
15.45: System- og vektspesifikke referanseintervaller for ulike blodparametre i laks under RAS-forhold.
Thomas Amlie, DNV Åkerblå
16.00: Morfologisk evaluering av blodprøvetaking fra kaudale blodkar hos Atlantisk laks (Salmo Salar L.)
Alf Seljenes Dalum, Aqua Kompetanse
16.15: Tidlig påvisning av «Pasteurella atlantica» i norsk havbruk med miljø-DNA
David A. Strand, Veterinærinstituttet
16.30: Optimalisert metode for vannbasert overvåkning av patogener i akvakultursystemer
Ottavia Benedicenti, Veterinærinstituttet
16.45: En ny DNA-basert metode for diagnose av gjelleskader forårsaket av nesledyr
Roman Netzer, SINTEF Ocean
Chair: Kjell Maroni
13.45: Overvåking av fiskevelferd under trengingsoperasjoner
Lars Helge Stien, Havforskningsinstituttet
14.00: Kan passiv akustikk brukes til å overvåke stress hos laks under trenging?
Kristbjörg Edda Jonsdottir, SINTEF Ocean
14.15: CrowdMonitor: Virkninger av trengningsintensitet og -varighet på fiskevelferd hos postsmolt av laks i kar
René Alvestad, Nofima
14.30: cAIge: Kunstig intelligens for overvåking av laksens velferd på individnivå.
Christian Schellewald, SINTEF Ocean
14.45: Implanterbar teknologi til individbaserte fysiologi- og adferdsmålinger for Atlantisk laks.
Eirik Svendsen, SINTEF Ocean
15.00-15.30: Pause
Chair: Eirik Sigstadstø
15.30: Spektroskopisk måling av tekstur.
Karsten Heia, Nofima
15.45: Ny metodikk for kartlegging av mørke flekker i laksefilet
Thomas Larsson, Nofima
16.00: Skinn som løsner fra laksefilet.
Eunice Boahemaa-Kobil, NMBU
16.15: Utvikling i filetfarge i norsk oppdrettslaks
Trine Ytrestøyl, Nofima
16.30: Indirekte- og direkte dekontaminering av Listeria ved slakting av Atlantisk laks
Jørgen Lerfall, NTNU
16.45: Overføring av PFAS-forbindelser fra fôr til spiselige deler av laks og regnbueørret (TRANSPFAS)
Marc Berntssen, Havforskningsinstituttet
Chair: Øyvind Hilmarsen
13.45: Etablering, overlevelse og inaktivering av Yersinia ruckeri i biofiltersystem.
Ole-Kristian Hess-Erga, NIVA
14.00: Optimized In-Line Denitrification for Recirculating Aquaculture Systems.
Ann Kristin Vatland, AKVA Group ASA
14.15: Effekt av partikkelbelastning på vannkvalitet og mikrobiota i RAS
Simen Fredriksen, NTNU
14.30: Avbøtende tiltak for reduksjon av mikroplast i RAS
Claudia Halsband, Akvaplan-niva
14.45: Bruk av metagenomikk, vannkvalitetsanalyser, og matematisk modellering for undersøkelse av RAS biofilter sammensetning og ytelse.
Håkon Dahle, Universitetet i Bergen
15.00: Pause
Chair: Jørund Larsen
15.30: Risikofaktorer og tiltak for biosikkerhet i RAS-anlegg og brønnbåttransport
Hans Tobias Slette, SINTEF Ocean
15.45: Praktisk biosikkerhetsarbeid i resirkulerende akvakultursystemer (RAS)
Sonal J. Patel, Veterinærinstituttet
16.00: Survival of Infectious Salmon Anemia Virus (ISAV) in raw seawater of different temperatures
Dhamotharan Kannimuthu, Havforskningsinstituttet
16.15: Utvikling av mulige effektiv hai-avskrekkende tiltak mot pigghå (Squalus acanthias) for oppdrettsanlegg
Pradeep Lal, NORCE
16.30: Potensial for skrogsmitte fra fartøy i havbruk: Myte eller virkelighet?
Deni Ribičić, SINTEF Ocean AS
16.45: Vannbåren smitte mellom lokaliteter – kunnskapsstatus og hydrodynamisk modellering
Håvard G. Frøysa, Havforskningsinstituttet
Chair: Anders Karlson-Drangsholt
13.45: Regnbueørret og atlantisk laks utnytter n-3 flerumettede fettsyrer i ulik grad
Marta Bou, Nofima
14.00: Mettet fett og kolesterol i fôret er viktig for vekst, filetkvalitet og farge hos Atlantisk laks
Ninni Sissener, Havforskningsinstituttet
14.15: Effekt av ulike diettnivåer av fett, fettsyrer og Zn på vekst, helse og filetkvalitet til Atlantisk laks i merder i sjø
Bente Ruyter, Nofima
14:30 Kan nordatlantiske fiskeoljer gi økt utnyttelse av omega-3 fettsyrer i sjøvannsfasen
Tone-Kari Østbye, Nofima
14.45: Behov for mikronæringsstoffer og motstandsdyktighet mot smittsomme sykdommer hos laks
Trond Kortner, NMBU Veterinærhøgskolen
15.00: Pause
Chair: Renate Johansen
15.30: Optimalisering av fôringsprosessen for laks gjennom AI-forsterkede datadrevne strategier
Aya Saad, SINTEF Ocean
15.45: Fôr med marine oljer over 6 eller 15 måneder til stamfiskrekrutter med Atlantisk laks over 3 generasjoner
Andre Bogevik, Nofima
16.00: Fiskehelse, ytelse, sensoriske egenskaper, kvalitet og forbrukermeningen om laks fôret dietter med mikroalger og uten fiskeolje
Katerina Kousoulaki, Nofima
16.15: Screening for vitamin- og mineralbehov til kveite
Øystein Sæle, Havforskningsinstituttet
16.30: Millennial Salmon – Svartsoldatfluelarvemel i fôr til atlantisk laks (Salmo salar) i ferskvann og sjøvann
Marialena Kokkali, Nofima
16.45: Gressproteiner til laks i ferskvann: Effekt på fiskevekst, fôrutnyttelse, fiskevelferd og farge
Turid Mørkøre, NMBU
Dagen starter med plenumssesjoner med spennende navn fra forskningsinstitusjoner og andre aktører: Blant annet skal Joakim Hauge fra Bellona snakke om havbrukets rolle i bioøkonomien. Etter lunsj starter parallellsesjoner med presentasjon av resultater fra forsknings- og utviklingsprosjekter. Den faglige delen av konferansen avsluttes kl. 16.45, og på kvelden er det duket for festmiddag og underholdning på Clarion Hotel The Edge.
Hvor bærekraftig er egentlig laksen og hvordan bør vi tenke vedrørende bærekraften i havbruk nå og i et fremtidig perspektiv? Hvordan står dette seg jamfør visjoner og helhetlige perspektiver knyttet til fremtidens matsystemer og bioøkonomien? Hvordan skal vi tenke om den maten vi skal spise om 20-30 år – hvilke faktorer er det som avgjør hvem som vil ‘vinne’ den kampen? Dette omfatter også dyreetikk og (helse)økonomi – hvorfor gir vi ikke fisken de beste betingelsene anbefalt av forskningen? Hvilke muligheter gir nye teknologier oss for å løse utfordringene vi står og vil stå overfor?
Kl. 08.45: Velkommen til Havbruk 2024 dag 2 – ved konferansier Kristen Ulstein
Kl. 08.50: Kunnskap om fiskens smerteevne som betingelse for rettslig beskyttelse av fisken
Innlegget vil handle om utviklingen av rettslig beskyttelse av fisk i Norge, og hva naturvitenskapen har med saken å gjøre. Overordnet vil innlegget kaste lys over temaet naturvitenskapens hegemoni, og føre-var-prinsippet som en motvekt til hegemoniet. Avslutningsvis vil innlegget invitere til refleksjon over maktforholdet mellom fisk og mennesker, og språket vi har for misbruk av denne makten.
Foredragsholder: Annichen Kongsvik Sæteren
Forskningsinstitusjon: UiO – Nordisk institutt for sjørett
Kl. 09.20: Fremtidens bærekraftige matsystem – hva og hvordan?
Det er dokumentert at matproduksjon på land er global klimaversting. På toppen av det kastes 25% av all mat som produseres. Matsystemenes grønne skifte betyr nye løsninger som reduserer klimagassutslipp, resirkulerer biologiske ressurser og tar vare på natur. Hva er havbruk sin rolle? Og er sjømat en del av løsningen i fremtidens bærekraftige matsystemer?
Foredragsholder: Bente Torstensen
Forskningsinstitusjon: Nofima
Kl. 09.40: Genteknologiens rolle i fremtidens havbruk
Genteknologi kan spille en viktig rolle i fremtidens havbruk ved å forbedre dyrevelferd, øke bærekraften og utvikle effektive vaksiner. Ved hjelp av teknologier som CRISPR kan man målrettet endre gener for å fremme miljøvennlig matproduksjon og forbedre sykdomsforebygging hos oppdrettsfisk. Dette kan øke produksjonseffektiviteten, redusere behovet for medisiner og minimere belastningen på økosystemene. For at genteknologi skal brukes ansvarlig i havbruket, er det nødvendig med grundig forskning, tydelig regulering og helhetlig forvaltning som ivaretar velferd og bærekraft.
Foredragsholder: Anna Wargelius
Forskningsinstitusjon: Havforskningsinstituttet
Kl. 10.00: Havbrukets rolle i det grønne skiftet
Hvilke utfordringer og framtidsperspektiver for det globale matsystemet med tanke på havbruk vil vi møte på? Vi har et behov for en lavtrofisk diversifisering av havbruket og har utfordringer knyttet til bærekraft for norsk havbruk fram mot 2030. Hvordan kan vi sikre et bærekraftig fôr for framtiden?
Foredragsholder: Joakim Hauge
Organisasjon: Bellona
Kl. 10.30: Pause
Kl. 11.30: Presentasjon av resultater fra ulike forsknings- og utviklingsprosjekter
Se detaljer på Kjøpmanns, Marg 1, 2 og 3.
Kl. 12.30: Lunsj
Kl. 13.30: Presentasjon av resultater fra ulike forsknings- og utviklingsprosjekter
Se detaljer på Kjøpmanns, Marg 1, 2 og 3.
Kl. 16.45: Faglig del avsluttes
Kl. 20.00: Festmiddag med underholdning
Hovedtale ved en frittalende Frank Bakke-Jensen, også kjent som Fiskeridirektør
Clarion Hotel The Edge
Valgfritt, bookes ved påmelding
Chair: Anders Karlson-Drangsholt
11.30: Mottagelighet for lus hos laks er i liten grad styrt av QTLer.
Muhammad Aslam, Nofima
11.45: Transkriptomikk og genredigering som verktøy for å utforske genetiske mekanismer som kan gi artsspesifikk resistens mot lakselus.
Mette Breiland, Nofima
12.00: Knockout av vgll3 gir sein kjønnsmodning i hannlaks.
Erik Kjærner-Semb, Havforskningsinstituttet
12.15: En mulig kombling mellom innavlsdepresjon og redusert velferd hos triploid Atlantisk laks Salmo salar.
Aurelien Delaval, Havforskningsinstituttet
12.30-13.30: Lunsj
Chair: Anders Karlson-Drangsholt
13.30: Steril laks med nanostoffer mot Deadend.
Silja Gulliksen, MOWI
13.45:Kartlegging av kjønnsmodning hos oppdrettstorsk under produksjons- og kontrollerte forhold samt overlevelse av deres avkom.
Maud Alix, Havforskningsinstituttet
14.00:Mot bedre rognkjeks: endringer i størrelsesvariasjon, kataraktutvikling, atferd og lusebeiting gjennom selektiv avl.
Fredrik Staven, Akvaplan-niva
14.15: Deciphering the molecular mechanisms of puberty in Atlantic cod (Gadus morhua) for enhanced aquaculture sustainability.
Ioannis Konstantinidis, Nord Universitet
14.30: Selective breeding of the copepod Acartia Tonsa for high fecundity.
Anna Sonesson, Nofima
14.45: Pause
Chair: Jørund Larsen
15.15: Calibration strategies for multi-generation genomic prediction in Atlantic salmon.
Binyam Dagnachew, Nofima
15.30: Genuttrykk fra 3000 gjellebiopsier i ferskvann gir ny innsikt i markører for vekst og dødelighet i sjø hos Atlantisk laks.
Simen Sandve, NMBU
15.45: Viral resistance studies in Atlantic salmon.
Valeria Aguilar Quiñones, AquaGen AS
16.00: CRISPR-mediert knockout av immungen i atlantisk laks.
Mari Raudstein, Havforskningsinstituttet
16.15: Laksens genetikk påvirker mangfoldet av mikrobielle organismer og metabolske funksjoner i tarmen.
Cathrine Brekke, NMBU
16.30: Stamfiskhåndtering og avkommets epigenetiske potensial (EpiBrood).
Kaja Skjærven, Havforskningsinstituttet
Chair: Kjell Maroni
11.30: Hva har vi lært fra utviklingskonsesjonene?
Kristoffer Vale Nielsen, Veterinærinstituttet
11.45: Beregning og evaluering av produksjonsmiljø i konstruksjoner tiltenkt eksponert oppdrett og havbruk til havs.
Mette Remen, SINTEF Ocean
12.00: Fasteperioden før slakt av laks kan forkortes.
Ragnar Nortvedt, Havforskningsinstituttet
12.15: Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen.
Marco Vindas, NMBU
12.30-13.30: Lunsj
Chair: Kjell Maroni
13.30: Effekter av notvask på miljø og fiskevelferd ved bruk av kavitasjonsmetoder.
Lasse Olsen, Aqua Kompetanse
13.45: Vil nano- og mikropartikler av plast påvirke fiskens helse og velferd?
Bilal Afzal, UiT Norges arktiske universitet
14.00: Kan laks få trykkfallsyke av brønnbåtoperasjoner?
Ivar Rønnestad, Universitetet i Bergen
14.15: Effekter av sink på fisk under forhold relevante for brønnbåtoperasjoner.
Sara Calabrese, NIVA
14.30: Lys, skyggelegging og nedsenkning for å utsette kjønnsmodning hos oppdrettstorsk.
Maud Alix, Havforskningsinstituttet
14.45 – 15.15: Pause
Chair: Inger Oline Røsvik
15.15: MucoProtect: Et lovende nytt bio-mimisk system for oral levering av mukosale vaksiner i atlantisk laks.
Ma Michelle Penaranda, Havforskningsinstituttet
15.30: Serotypisk karakterisering og vaksinekryssbeskyttelse mot feltstammer av Moritella viscosa.
Monica Gausdal Tingbø, Pharmaq
15.45: Vaksinering for forbedret immunitet og beskyttelse mot tenacibaculose hos atlantisk laks.
Christian Karlsen, Nofima
16.00: Vil mRNA-LNP vaksiner være effektive i laks.
Lars Ole Sti Dahl, NMBU
16.15: Utvikling av DNA vaksine rettet mot lakselusspytt i Atlanterhavslaks.
Patrick Alexander Nelson, Universitetet i Bergen
16.30: Beskyttende antistoffer i atlanterhavstorsk.
Finn-Erik Johansen, Universitetet i Oslo
Chair: Sven Martin Jørgensen
11.30: Håndtering og sår – status erfaringsbasert kunnskap.
Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva
11.45: Betydningen av sårfisk for utvikling av vintersår.
Christian Karlsen, Nofima
12.00: Randomisert ko-habitant forsøksdesign med kontinuerlige kameraregistreringer for evaluering av tiltak mot sår.
Arnfinn Aunsmo, Salmalytics/NMBU
12.15: Miljøbaserte risikofaktorer knyttet til sårutbrudd hos atlantisk laks.
Tina Oldham, Havforskningsinstituttet
12.30-13.30: Lunsj
Chair: Sven Martin Jørgensen
13.30: Populasjonsstudie av Aliivibrio wodanis fra laks med sår.
Snorre Gulla, Veterinærinstituttet
13.45: Nøyaktige avbildningsverktøy for å evaluere skjelltap og tilheling.
Ian Muri, SINTEF Ocean
14.00: Opptak av fiskepatogene bakterier i epitelceller fra hud.
Dhivya Borra Thiyagarajan, UiT Norges arktiske universitet
14.15: Transkriptomrespons i nyre og milt hos laks med laksepox.
Ottavia Benedicenti, Veterinærinstituttet
14.30: Plommesekkyngel kan smittes eksperimentelt med laksepoxvirus.
Marit Amundsen, Veterinærinstituttet
14.45 – 15.15: Pause
Chair: Sven Martin Jørgensen
15.15: Funksjonelle konsekvenser av PMCV-infeksjon i laks.
Michael Frisk, OUS Ullevål
15.30: Linking cardiac morphology and survival in farmed Atlantic salmon with cardiomyopathy syndrome.
Daniel Morgenroth, OUS Ullevål
15.45: Infeksjonsbiologien til «piscint myokarditt virus»: Kan immunresponsen være med på å eliminere virus i hjertet?
Antoni Malachowski, UiT Norges arktiske universitet
16.00: Molekylære analyser av PMCV infeksjon.
Espen Rimstad, NMBU Veterinærhøgskolen
16.15: Kan EPA i fôret påvirke sykdomsforløpet ved HSMB smitte i laks?
Bjørg Kristine Hundal, Havforskningsinstituttet
16.30: Binding av PRV til røde blodceller: En nøkkelfaktor i utvikling av HSMB?
Øystein Wessel, NMBU Veterinærhøgskolen
Chair: Kjell Naas
11.30: Raudåte som bærekraftig fôrråvare.
Inger Beate Standal, SINTEF Ocean
11.45: Skallmel i fôr til torsk.
Andre Bogevik, Nofima
12.00: Analyse av arsenkonsentrasjoner i laksefôr med blåskjell og tang, samt vurdering av levertoksisiteten til ulike arsenforbindelser hos atlantisk laks in vitro.
Marta Silva, Havforskningsinstituttet
12.15: Effekter av genetikk og daglengde på tilvekst og innhold av toksiske elementer i sukkertare.
Maria Lillehammer, Nofima
12.30: Lunsj
Chair: Inger Oline Røsvik
13.30: Regulering og samfunnsaksept for fremtidens havbruk.
Marit Schei Olsen, NTNU Samfunnsforskning AS
13.45: Er det sosial aksept for nye produksjonssystemer.
Andreas Misund, SINTEF Ocean
14.00: Investeringenes betydning for sjømatnæringens ringvirkninger.
Audun Iversen, Nofima
14.15: Sirkulære verdikjeder i sjømatnæringen er avhengig av insentiver og indikatorer.
Anne Ingeborg Myhr, NORCE
14.30: HMS i havbruk – status og tiltak.
Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
14.45: Pause
Chair: Eirik Sigstadstø
15.15: Effektivitet av medikamentelle og ikke-medikamentelle lusebehandlinger
Magne Aldrin, Norsk Regnesentral
15.30: Ikke-medikamentelle metoder: analyser av avlusingseffekt og fiskevelferd ved fullskala behandlinger.
Anna Båtnes, NTNU
15.45: Dødsårsaker hos norsk oppdrettslaks etter mekanisk avlusning.
Nanna Kristine Ringstad, NMBU
16.00: Evaluering av ulike kontrollstrategier mot lakselus med hensyn til resistens ved hjelp av simulering.
Ragnar Bang Huseby, Norsk Regnesentral
16.15: Undersøkelser av potensiell økt toleranse mot lave saliniteter hos lakselus.
Cecilie Miljeteig, NTNU
16.30: Tilpasning i lakselus til vann med lav saltholdighet (Fersklus)
Rasmus Skern-Mauritzen, Havforskningsinstituttet
Dagen starter med parallellsesjoner med presentasjon av resultater fra nyere forsknings- og utviklingsprosjekter. Etter lunsj blir det en plenumssesjon med innlegg om hvordan kunnskapen kan tas i bruk og komme til nytte, etterfulgt av en panelsamtale med linnlederne. Til slutt vil det bli et inspirasjonsforedrag av Bård Skjelstad i Mattilsynet.
Kl. 09.00: Presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter
Se detaljer på Kjøpmanns, Marg 1, 2 og 3.
Kl. 11.45: Lunsj
Kl. 12.45: Innledning av plenumssesjoner
Kl. 12.45: Fra forskning til implementering – hvordan sikre at kunnskapen når ut og blir tatt i bruk?
Foredragsholder: Tonje Osmundsen
Forskningsinstitusjon: NTNU Samfunnsforskning AS
Kl. 13.10: Betraktninger fra en oppdretter – våre forventninger til FoU og hvordan vi jobber for å ta kunnskapen i bruk
Sveen vil ta for seg hvordan de jobber med deres FoU behov i dagens og historisk sammenheng. Vi får også innblikk i hvordan kunnskapen innhentes og oppdateres. Vil en fremtidig spørreundersøkelse kunne bidra til nyttig informasjon? og kan det være at FoU-behovene vi har idag bør settes mer fokus på?
Foredragsholder: Silje Sveen
Bedrift: Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett
Kl. 13.30: Kunnskapsutvikling – leverandørenes rolle
Sandberg vil fokusere på hvordan en leverandør jobber for å få innsikt nok til å utvikle og kommersialisere løsninger og tjenester næringen trenger. Hvordan nyttiggjør vi oss av forskning og sørger for god dialog med brukerne av løsningene.- Hun vil også se på hvordan behovet for kunnskapsdeling mellom aktørene har økt ? Forvaltning, myndigheter, leverandører, oppdrettere, forskere.
Foredragsholder: Merete Gisvold Sandberg
Forskningsinstitusjon: Akva Group
Kl. 13.50: PAUSE
Kl 14.10: Hva skal til for at kunnskap i større grad blir tatt i bruk?
Deltakere:
– Tonje Osmundsen, NTNU Samfunnsforskning
– Silje Sveen, Marø Havbruk
– Merethe Gisvold Sandberg, Akva Group
Leder: Kristen Ulstein
Kl. 14.40: Avslutningsforedrag
Foredragsholder: Bård Skjelstad, Direktør tilsynsdivisjon for akvakultur
Bærekraftig havbruk – vi kan få det til!
Kl. 15.00: Havbruk 2024 er ved veis ende – vi ses igjen om to år!
Chair: Renate Johansen
09.00: MILJØREG: Miljøpåvirkning fra havbruk og sameksisterende industrier- mulighetsrom for helhetlig regulering.
Anita Evenset, Akvaplan-niva
09.15: Tetthetsanalyse av epibentisk bunndyr – en ny metodikk for miljøovervåkning rundt akvakulturanlegg.
Birte Schuppe, Nord Universitet
09.30: Effekter av fiskeoppdrettsaktiviteter på dypvannskoraller og svamper – en første vurdering av deres sårbarhet.
Ana Gomes, Havforskningsinstituttet
09.45: Tiltrekning og unngåelse av flatfisk og krepsdyr til åpne akvakulturmerder.
Katherine Dunlop, Havforskningsinstituttet
10.00: A dual approach for extracting information from hard-bottom substrates for environmental management organic waste discharges.
Nigel Keeley, Havforskningsinstituttet
10.15: Pause m/utsjekk
Chair: Inger Oline Røsvik
10.30: Hva skal til for å oppnå grønn kyst i Trafikklyssystemet.
Geir Lasse Taranger, Havforskningsinstituttet
10.45: Biosikker bruk av organisk materiale i utslipp fra lakseproduksjon til produksjon av fôrråvarer (SecureFeed).
Andreas Hagemann, SINTEF Ocean
11.00: Karakterisering av næringsstoffer og uønskede stoffer i fiskeslam.
Veronika Sele, Havforskningsinstituttet
11.15: Evaluering av mikroplastutslipp fra vasking av oppdrettsnot.
Nina Bloecher, SINTEF Ocean
11.30: Reduksjon av smeltevann fra fisketransport.
Bjørn Tore Rotabakk, Nofima
11.45: Lunsj m/utsjekk
Chair: Anders Karlson-Drangsholt
09.00: Effekt av kronisk stressrespons via aktivering av glukokortikoidreseptor på genuttrykk og antiviralrespons i røde blodceller i laksefisk.
Maria K. Dahle, Veterinærinstituttet/UiT
09.15: Stress-induced mortality in large Atlantic salmon at high temperatures is associated with collapsing aerobic scopes.
Malte Hvas, Havforskningsinstituttet
09.30: Karakterisering av «inneklemt tarm» hos oppdrettstorsk.
Guro Løkka, NMBU Veterinærhøgskolen
09.45: Mineraldeponering og nefrokalsinose i smolt relatert til ulike produksjonsformer og smoltifiseringsregimer hos Atlantisk laks.
Ninni Sissener, Havforskningsinstituttet
10.00: Nyrefunksjon i laksefisk – hvilke tiltak er nødvendig for å redusere forekomsten av nefrokalsinose?
Marius Takvam, Universitetet i Bergen
10.15: Pause m/utsjekk
Chair: Jørund Larsen
10.30: Konsekvensene av det embryonale miljøet i atlantisk laks.
Erik Burgerhout, Nofima
10.45: Effekt av lavere temperaturer under inkubasjons- og settefiskfasen på hjertemorfologi og funksjon i laks.
Pia Skovholt Halvorsen, OUS/Universitetet i Oslo
11.00: Etablering av døgnrytme i hjernen hos Atlantisk laks skjer i overgangen til eksogent fødeopptak.
Mariann Eilertsen, Universitetet i Bergen
11.15: Effekten av ulike lysregimer i smoltifiseringsprosessen på laksens helse og prestasjon gjennom settefiskfasen og videre ut i sjø.
Alexander Figenschou, NMBU Veterinærhøgskolen
11.30: Effekt av lysstyring, smoltstørrelse og utsettstidspunkt hos laksesmolt.
Tom Ole Nilsen, Universitetet i Bergen
11.45: Lunsj m/utsjekk
Chair: Sven Martin Jørgensen
09.00: Salmonid alphavirus akkumulerer spesifikke delesjonsvarianter av genomet som kan ha betydning for begrensning av infeksjon.
Fabian Kropp, NMBU Veterinærhøgskolen
09.15: Karakterisering av ulike subpopulasjoner av B-celler i laks smittet med salmonid alfavirus 3.
Shiferaw Jenberie, UiT Norges arktiske universitet
09.30: Høyoppløselig struktur av T13-kapsidet til IPNV – den infeksiøse viruspartikkel.
Amr Gamil, NMBU Veterinærhøgskolen
09.45: Første etablering av vellykket ILAV-HPR0 overføringsmodell i atlantisk laks.
Ma Michelle Penaranda, Havforskningsinstituttet
10.00: Påvisning av ILAV HPR0 i ulike matrikser.
Torfinn Moldal, Veterinærinstituttet
10.15: Pause m/utsjekk
Chair: Sven Martin Jørgensen
10.30: Overvåking av gjellehelse med bruk av kamerateknologi i kontrollert smitteforsøk.
Alf Seljenes Dalum, Aqua Kompetanse
10.45: Pasteurellose hos norsk laks.
Duncan Colquhoun, Veterinærinstituttet
11.00: Er sjøaure mottagelig for Spironucleus salmonicida – parasitten som kan forårsake systemisk spironucleose i oppdrettslaks.
Bjørn Olav Kvamme, Havforskningsinstituttet
11.15: Ny forståelse rundt hvorfor millioner av oppdrettslaks døde av algegift i 2019
Ingunn Samdal, Veterinærinstituttet
11.30: Kartlegging av kunnskap og erfaringer fra torskeoppdrettere.
Sonal J. Patel, Veterinærinstituttet
11.45: Lunsj m/utsjekk
Chair: Eirik Sigstadstø
09.00: Lakselusinfestasjon, velferd og vekst hos atlantisk laks i nedsenket drift.
Anna Båtnes, NTNU
09.15: Påvirkningen av lusebarrierer på gjellehelsen hos atlantisk laks (Salmo salar).
Jade Sutton, The University of Sydney
09.30: Effekt av rensefisk basert på mageprøvedata.
Solveig Engebretsen, Norsk Regnesentral
09.45: Rensing av lusebehandlingsvann og andre risikoreduserende tiltak for miljøpåvirkning.
Pernilla Carlsson, NIVA
10.00: Pause m/utsjekk
Chair: Kjell Maroni
10.30: Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan reinfestere eller samles opp.
Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet
10.45: Overlevelse, adferd og reinfisering hos voksne lakselus og skottelus etter tap av vert.
Maja Hatlebakk, NTNU
11.00: Sanntidsdeteksjon av frittsvømmende lakselus ved hjelp av høyoppløselig optisk sensor.
Lionel Camus, Akvaplan-niva
11.15: Sammenlikning og ytelse av ulike kamerasystemer for automatisk lusetelling under ulike miljøbetingelser.
Silius Vandeskog, Norsk Regnesentral
11.30: Sporing av lus ved hjelp av epigenetiske markører (TraceLice)
Christiane Eichner, Universitetet i Bergen
11.45: Lunsj m/utsjekk
Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB, og en av lederne for European Centre for Governance in Complexity. Fokuset for hans forskning er usikkerhet og kompleksitet i skjæringsflaten mellom vitenskap og samfunn.
Alf-Helge Aarskog har siden slutten av 80-tallet jobbet innen oppdrett av fisk. Han har utdannelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 1989-94, og har deretter hatt ulike jobber og verv innen oppdrettsnæringen.
Aaarskog jobber i dag med ulike prosjekter og styreverv hos bedrifter/universitet med tilknytning til akvakultur: Eide Fjordbruk, NMBU, Steinvik Gruppa, Samheji Fiskeldi, Frøy Kapital, Innovafeed, Bakkafrost, Bluefront Equity, Grieg Maturitas, Watermoon.
Kommunene har ansvar for overordnet arealplanlegging langs kysten. Hvordan ser hverdagen og hva vektlegges for en lokalpolitiker når arealplaner lokalitetssøknader og behandles? Hvilke interesser avveies, hva legges i miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig havbruk for en lokalpolitiker? Hvordan går diskusjonene mellom folkevalgte i ulike kommuner? Hvordan oppleves lokalpolitikerne for sjømatbedriftene?
Deltakere:
– Mona Benjaminsen, ordfører Karlsøy kommune
– Pål Julius Skogholt, mellomformannskapsmedlem, Tromsø kommune
– Kristin Strømskag, ordfører Frøya kommune
Leder: Øyvind Hilmarsen, fagsjef, FHF
Stipendiat ved Universitetet i Oslo, hvor hun skriver doktorgradsavhandling om utviklingen i dyrevernretten og reguleringen av fiskeoppdrett (forvaltnings- og strafferett). Har undervist i miljørett og folkerett, veiledet masterstudenter og vært sensor i juridisk metode og forvaltningsrett. Før den tid jobbet hun i Fiskeri- og havbruksavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet (2019).
Har også bakgrunn fra regelverksavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, hvor hun jobbet med regulering av fiskeoppdrett og med tilsyn med fiskeoppdrett, herunder klagesaker (fra 2014 som rådgiver og fra 2016 som seniorrådgiver). Tidligere advokatfullmektig i Wikborg Rein, hvor hun bl.a. bisto lakseoppdrettere i møtet med myndighetene (fra 2012). Mastergrad ved Universitetet i Bergen om advokaters rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven, inkl. utveksling til National University of Singapore.
Bente Torstensen er adm.dir. i Nofima og har hovedfag (1996) og doktorgrad (2000) i Ernæringsbiologi fra Universitet i Bergen og NIFES. Videre har hun 20 års arbeidserfaring i NIFES der hun jobbet som forsker, seniorforsker, Forskningssjef for Trygg og sunn sjømat for human ernæring og Forskningsdirektør for Fiskeernæring.
Bente har også erfaring fra MOWI som global teamleder for fiskefôr i R&D and Technical avdeling. Hun har styreverv for EAS (European Aquaculture Society; styremedlem 2018-2026, President 2022-2024), NCE Seafood Innovation Cluster (styremedlem 2022-2024) og tidligere i HAV porteføljestyre i Forskningsrådet (styremedlem ut 2023). Kurs i ledelse og økonomi ved Harvard Business School (Certificate of Management Excellence) og BI.
Som internasjonal leder for fag og strategi har Joakim hovedansvar for Bellonas strategiutvikling, og å styrke samhandling, koordinering og synergier mellom avdelinger og de ulike kontorene i Bellona. Stillingen har samtidig hovedansvar for å definere og iverksette en overordnet retning og struktur for stiftelsens vitenskapelige og teknologiske arbeid.
Joakim Hauge er utdannet biolog fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitet i Oslo. Han har bred erfaring med strategiutvikling, innovasjonsprosesser og miljøteknologier fra organisasjoner, privat sektor og gjennom rådgiving for internasjonale institusjoner. Tidligere roller inkluderer CEO og President i Sahara Forest Project og leder av Bellonas bioøkonomi-team.
Tonje C. Osmundsen er statsviter, forsker 1 og forskningssjef ved Studio Apertura. Hun har arbeidet med forsknings- og utviklingsprosjekter innen offentlig og privat sektor i over 20 år, og har omfattende prosjektledererfaring med oppdragsgivere fra industri, næringsliv, forvaltning og Norges Forskningsråd.
Prosjektene har omhandlet organisasjonsfaglige tema i ulike sektorer, både nasjonalt og internasjonalt. Fellesnevnere er samarbeid og kunnskapsutvikling på tvers og internt i organisasjoner, og hvordan organisasjoner kan håndtere ytre rammebetingelser som marked, offentlig regulering og opinion. Det er spesielt akvakultur og havforskning som har vært interessefelt de senere år, men hun har også forsket på teknologiutvikling, organisering av helsetjenestene, og internasjonalisering av norsk industri. Hun formidler aktivt fra sin forskning, i form av faglige foredrag, publisering i internasjonale tidsskrifter og i populærvitenskapelig format.
Silje Sveen jobber som fiskevelferds og bærekraftsansvarlig i Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett, to små familieeide havbruksselskap i PO4. Etter Master i Fiskehelse i 2010 ved UiB, har hun jobbet innen flere felt, både med fiskehelsetilsyn, funksjonelle fôr og ernæring, samt hatt ulike roller innen bioteknologi og avl av Atlantisk laks. Som andre generasjons oppdretter, og over snittet interessert i teknologi og bærekraft, deltar hun i det kontinuerlige forbedringsarbeidet ilag med sine foreldre og Karstensenfamilien. Hun har igangsatt flere spennende prosjekter, og har enda flere i tankene.
Hun stiller med foredraget: «Betraktninger fra en oppdretter – våre forventninger til FoU og hvordan vi jobber for å ta kunnskapen i bruk»
Merete Gisvold Sandberg er Global Solutions Manager- Fish Performance i AKVA group sin sjøbaserte innovasjonsavdeling. Hun har mer enn 20 års erfaring fra akvakulturnæringen og har tidligere jobbet hos SalMar, BDO, SINTEF og Nutreco. Dette har gitt en bred erfaring med innovasjon og kunnskapsutvikling fra ulike deler av verdikjeden. Sandberg har en utdanning innen akvakultur fra NMBU, med etterutdanning innen bærekaft, prosjekt – og styrekompetanse.
Forskningssjef Anna Troedsson-Wargelius leder en gruppe ved Havforskningsinstituttet som jobber med reproduksjon, utviklingsbiologi og genomikk innen akvakultur. Gruppen hennes har vært først ute med å utvikle genredigeringsmetoder for atlantisk laks og har laget flere knockout-linjer for sykdom, sterilitet og reproduktive egenskaper. Nå studerer gruppen knockout-modeller for å forstå grunnleggende biologiske funksjoner i laks, med sikte på å utvikle bedre dyrevelferd og redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. I tillegg har hun ledet NOUen «Genteknologi i en bærekraftig fremtid«, som ble levert til Klima- og miljødepartementet i juni 2023.
Bård Skjelstad er veterinær og har nær 30 års erfaring fra akvakulturnæringen og 20 års ledererfaring innen fiskehelsetjeneste, forskning og utvikling (FoU), rogn- og smoltproduksjon, matfiskproduksjon og teknologi. Gjennom en lang lederkarriere har Skjelstad ledet Aqualoop, vært teknologidirektør i Scale AQ, biologi- og ernæringssjef i Salmar, og direktør for operativ drift (COO) i Aquagen. Han har også vært utøvende veterinær i fiskehelsetjenesten, prosjektleder i VESO/Veterinærinstituttet, og deltidsforsker ved NTNU.
Tema for Havbruk 2024 er «Kunnskap for bærekraftig havbruk» og konferansen finner i år sted i Tromsø 22-24. oktober. Programmet er fordelt på plenumssesjoner med forskningspolitisk innhold og parallellsesjoner der forskerne presenterer resultater fra nyere prosjekter.
Havbruk 2024 samler ledere og medarbeidere i sjømatnæringen, forskere, forvaltning og politikere, og er den største forskningskonferansen for næringen i Norge. Konferansen er en svært god arena for å få med deg siste nytt fra norsk havbruksforskning, og gir samtidig mulighet for å utveksle erfaringer.
Konferansen er en viktig møteplass for næringsaktører, forskere, forvaltning og politikere, som samles til forskningspolitiske diskusjoner og innsikt i det siste innen havbruksforskning.
Konferansen går over tre dager, og har vært arrangert annet hvert år siden år 2000.
Det er nå åpnet for påmelding til konferansen, her kan du reservere deg en plass på et av årets viktigste arrangementer innen havbruksnæringen:
Spørsmål angående påmelding sendes til julie@vican.no
Pris for deltakelse på konferansen*:
Kr. 1.343,- (en dag)
Kr. 2.036,- (to dager)
Kr. 2.729,- (tre dager)
Konferansepakken inkluderer:
Du kan også melde deg på følgende arrangementer som finner sted på konferansehotellet The Edge:
*Hotell kommer i tillegg, og kan bestilles når du melder deg på konferansen – bruk påmeldingsskjema.
NB: Tromsø er blitt en viktig destinasjon for vinterturisme. Har du behov for overnatting i forbindelse med Havbruk 2024 er det derfor viktig å sikre deg hotellrom så tidlig som mulig. Det samme gjelder bestilling av flybilletter.
Konferansen arrangeres av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Forskningsrådet, og har vært arrangert annet hvert år siden år 2000.
Konferansen finner sted på Clarion Hotel The Edge – Tromsøs største kongress- og konferansehotell.
Clarion Hotel The Edge
Kaigata 6
9008 Troms
Hotellet ligger helt nede i vannkanten på Prostneset i sentrum av Tromsø. Det var her mange polare eventyr startet før i tiden, og stedet er derfor en naturlig møteplass for årets konferanse, hvor vi presenterer spennende forskning fra havbruksnæringen.
Havbruk 2024 har inngått samarbeid med følgende tre hoteller:
Clarion Hotel The Edge
Enkeltrom kr. 1.890,- pr. natt inkl. frokost
Dobbeltrom kr. 2.090,- pr. natt inkl. frokost
Clarion Collection Hotel Aurora
Enkeltrom kr. 1.690,- pr. natt inkl. frokost
Dobbeltrom kr. 1.890,- pr. natt inkl. frokost
Comfort Hotel Xpress
Enkeltrom kr. 1.450,- pr. natt (frokost ikke inkludert)
Dobbeltrom kr. 1.550,- pr. natt (frokost ikke inkludert)
Booking av overnatting ved et av disse hotellene kan gjøres samtidig som du melder deg på konferansen, bruk dette påmeldingsskjemaet:
NB: Tromsø er blitt en viktig destinasjon for vinterturisme – har du behov for overnatting i forbindelse med Havbruk 2024 er det derfor viktig å sikre deg hotellrom så tidlig som mulig. Det samme gjelder bestilling av flybilletter.
Behov for overnatting før eller etter konferansen?
Ønsker du tilknytningsdøgn ved et av våre samarbeidshoteller kan du kontakte oss på julie@vican.no
Ankommer du Tromsø med fly, er det flere alternativer for å komme seg enkelt til konferansehotellet som ligger midt i hjertet av byen:
Flybuss: Airport Express
Buss: Offentlig transport
Taxi
For spørsmål av faglig art og program/abstracts
Sven Martin Jørgensen
Fagsjef fiskehelse – FHF
Telefon: 918 85 848
E-post: sven.m.jorgensen@fhf.no
Mediehenvendelser og andre spørsmål om konferansen
Øyvind Hilmarsen
Fagsjef havbruk – FHF
Telefon: 954 76 154
E-post: oyvind.hilmarsen@fhf.no
For spørsmål om påmelding og betaling
Julie Rendum, VICAN AS
Telefon: 924 96 807
Epost: julie@vican.no
For spørsmål av teknisk art
Mona Hassfjord
Produsent VICAN AS
Telefon: 930 23 470
E-post: mona@vican.no
For spørsmål om konferansehotellet, meny, m.m.
Clarion Hotel The Edge
Telefon: 77 66 84 00
E-post: cl.theedge@strawberry.no
Har du lyst til å se mer av Tromsø eller nærområdet mens du er på konferanse i Nordens Paris? Her er noen forslag til aktiviteter du kan melde deg på:
Mer informasjon og mulighet for påmelding til alternative utflukter kommer.
Se flere alternativer på visittromso.no
21. OKTOBER
Besøk til Havbruksstasjonen i Tromsø i Kårvika utenfor Tromsø sentrum
Vi tilbyr omvisning i våre lokaler ved Landanlegget og RASforsk i Kårvik. Arrangementet medfører ingen kostnader. Vi stiller med transport tur/retur.
Påmelding gjøres til e-post@havbruksstasjonen.no, med navn og bedrift innen 14.10.2024
Transport/oppmøte: Clarion Hotel The Edge
Avgangstidspunkt: 12:30 Retur: 15:30
Les mer om Havbruksstasjonen her: www.havbruksstasjonen.no
Denne uka samles verdens fremste havbruksforskere i Tromsø. Målet er å skape en mer bærekraftig havbruksnæring.
Havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Samtidig står næringen overfor utfordringer som høy dødelighet, sykdom og økende motstand mot videre vekst.
Dette står på agendaen fra 22.–24. oktober, når Tromsø er vertskap for Havbruk 2024.
140 prosjekter
Konferansen er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering). 140 forskningsprosjekter med mål om kunnskapsbasert utvikling av en mer bærekraftig havbruksnæring vil presenteres.
– Havbruk 2024 er tre dager fullspekket med spennende innlegg og de nyeste resultatene fra alle fagfelt innen norsk havbruksforskning. I år setter vi fokus på hvordan kunnskap kan bygge oppunder tre bærebjelker for norsk havbruk i tida framover: kunnskap for tillit, kunnskap for bærekraft og kunnskap til nytte. Jeg gleder meg til å være med og ser fram til å treffe både gamle kjente og nye interessante mennesker i Tromsø, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver i Forskningsrådet.
Han mener at Havbruk 2024 en svært viktig arena for formidling av norsk havbruksforskning til forskningsmiljøene, næringslivet, forvaltningen og resten av samfunnet.
– Det er essensielt at kunnskapen som kommer fram i forskningsprosjektene blir kjent og tas i bruk. Havbruk 2024 er en viktig brikke for å få det til og en fantastisk møteplass for alle som er opptatt av norsk havbruksforskning.
Flere utfordringer
Ifølge FHF har havbruksnæringen har aldri hatt dyktigere folk og flere ressurser tilgjengelig for å produsere verdens mest bærekraftige sjømat. Til tross for dette står næringen overfor en rekke biologiske utfordringer som har resultert i et svekket omdømme og tillit fra samfunnet.
– Utfordringene er komplekse og vanskelig å løse uten nettopp solid kunnskap og innovative tilnærminger. Behovet for forskning og utvikling er derfor større enn noen gang, noe som gjør det avgjørende for næringen å opprettholde et konstruktivt samarbeid med forskningsmiljøene, forvaltningen og myndighetene, sier Øyvind Hilmarsen, fagsjef i FHF.
Under konferansens plenumssesjoner vil flere store kapasiteter i næringen bli å se på podiet. Deriblant Bård Skjelstad som er leder av tilsynsavdelingen i Mattilsynet, Joakim Hauge i Bellona og tidligere MOWI-sjef Alf-Helge Aarskog – som i dag jobber med ulike prosjekter ved bedrifter/universiteter med tilknytning til akvakultur. Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen skal holde hovedtalen under middagen.
Stor betydning for Nord-Norge
At årets konferanse er lagt til Tromsø gir en naturlig anledning til å belyse næringens store betydning for landsdelen.
– Havbruksnæringen trekker nordover, men kommunene i Troms har helt forskjellig holdning til havbruk. Senja gir full gass, Karlsøy legger godt til rette og all fisk til Lerøy Aurora fôres fra Hansnes. Salmar har bygget landbasert oppdrett til 850 millioner i Dåfjord, og utenfor Vengsøy ligger Arctic Offshore farming på Fellesholmen, et anlegg med en prislapp på cirka én milliard kroner, sier Hilmarsen, og fortsetter:
– For Tromsø kommune er situasjonen en annen. Her er det vedtak om at all produksjon skal på land og alt skal ha reguleringsplan.
Selv om tilnærmingene er forskjellige, deler kommunene en felles kilde til inntekter; Havbruksfondet, som har bidratt med betydelige beløp til utviklingen av regionen.
– Under konferansen er det derfor lagt opp til en panelsamtale om tilgang til areal for havbruk: Hva vektlegger politikere langs kysten ved areal- og samfunnsplanlegging? Hvordan ser hverdagen ut og hva vektlegges for en lokalpolitiker når arealplaner og lokalitetssøknader behandles? Hvilke interesser avveies, hva legges i miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig havbruk for en lokalpolitiker? sier Hilmarsen.
Full stans
Energi er et annet kritisk tema som vil bli belyst. Energisituasjonen i nord har en direkte innvirkning på havbruksutviklingen.
– Det er full stans nå. Dette er det største hindret for å nå klimamålene, og myndighetene gjør ikke noe ekstra for å bygge mer nett. FHF har finansiert et kunnskapsgrunnlag omkring dette spørsmålet, og noen av resultatene vil bli presentert under konferansen, sier Hilmarsen.
Konferansen strømmes direkte her
Med over 160 forskere i kø for å presentere sine ferske prosjekter, tør arrangørene garantere for at samtlige konferansedeltakere vil få et solid påfyll av ny kunnskap.
– Her er det virkelig mye å glede seg til. Vi har aldri før fått inn så mange abstracts, sier programsjef Sven Martin Jørgensen, fagsjef for fiskehelse ved Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Fristen for å sende inn abstracts – vitenskapelige sammendrag av det forskerne vil presentere under konferansens fagsesjoner – gikk ut i slutten av juni. Særlig på tampen rant det inn med påmeldinger.
– Vi synes selvsagt at det er veldig flott at interessen for å bidra under konferansen er så stor. De siste årene har FHFs budsjett innenfor havbruk økt. Det gjør at det har blitt flere og flere igangsatte prosjekter, og det er nok resultatet av dette vi ser nå, sier Jørgensen.
Tromsø i oktober
Konferansen arrangeres annethvert år av FHF i samarbeid med Forskningsrådet. Neste utgave finner sted i Tromsø fra 22. til 24. oktober. Havbruk 2024 skal være en viktig møteplass for forskere, næringsaktører, forvaltning og myndigheter. Tema for årets konferanse er «Kunnskap for et bærekraftig havbruk».
Ifølge Jørgensen har havbruksnæringen aldri hatt flinkere folk og mer ressurser tilgjengelig for å produsere verdens fremste og mest bærekraftige sjømat.
– Likevel er det en rekke biologiske utfordringer som har ført til stadig svekkende omdømme og tillit fra samfunnet.
Han mener at disse utfordringene vanskelig lar seg løse uten solid kunnskap og innovative løsninger.
– Med andre ord er behovet for forskning og utvikling kanskje større enn noen gang, og det er derfor avgjørende at næringen har et konstruktivt samarbeid med både forskningsmiljøene, forvaltningen og myndighetene.
Viktig for utviklingen
Konferansen er en unik møteplass for alle aktører som jobber i eller med havbruksnæringen, hvor ny kunnskap og erfaringer utveksles slik at næringen kan fortsette og utvikle seg i tråd med forventningene fra samfunn og forbrukere.
– Gjennom konferansens tre dager blir det både fellessesjoner, der inviterte foredragsholdere vil belyse og utfordre på aktuelle og viktige temaer, og panelsamtaler hvor næringsaktører og politikere/myndigheter skal diskutere hvordan vi sammen kan bidra til å løse utfordringene.
Hoveddelen av programmet er viet til tre parallelle fagsesjoner hver dag, hvor forskerne presenterer de nyeste resultater fra sine prosjekter. Jørgensen røper at det er mye godt og blandet blant de innsendte sammendragene.
– Foredragene spenner over alle de viktige områdene som tusenvis av forskere jobber med hver dag; helse og velferd, avl og genetikk, fôr, ernæring og fysiologi, teknologi, foredling og kvalitet, samfunn, rammebetingelser og økonomi, lavtrofisk produksjon og miljø og bærekraft.
Får dere plass til alle 160?
– Vi skal forsøke å få inn så mange som mulig, lover Jørgensen, og legger til:
Jeg tror aldri jeg har vært på en konferanse med så mange spennende innlegg som her. Det vil foregå ulike ting hele tiden, og alle vil garantert reise hjem med mye ny kunnskap.